Mark Sandman var en plaget sjel og musikken hans var virkelig personlig. Smerten i tekstene hans kan gi enhver person en tåre i øyekroken. Det er mange rykter om hva denne låten egentlig handler om, men jeg skal ikke spekulere. Uansett er det en låt jeg fortsatt lyter til når jeg er melankolsk humør. Det er alltid en person jeg tenker på når jeg hører denne låten. Hun døde av en overdose 2000. Hver gang jeg hører denne låten så tenker jeg på henne og det livet hun kunne ha fått. Jeg tenker på det korte men dype vennskapet vi hadde. Men det verste jeg tenker på den siste samtalen vi hadde da jeg måtte løpe av sted grunnen mye av arbeid. Hun ville si noe, men jeg fikk aldri hørt det. Uansett dedikerer jeg denne låten til henne.
Tronds Orakel 