I 1994 på Bolkesjø Turisthotell viste Carl I. Hagen seg som den ekte maktgalne drittsekk han alltid har vært. Den gamle despoten, den selvutnevnte kongen, gjennomførte en skitten, blodig utrenskning av alle liberalistene som våget å ville ha ekte frihet, lavere skatt og mindre toppstyring.
Hagen gikk berserk: Han holdt en to timer lang utskjelling og ba dem rett og slett pelle seg vekk ut av partiet. Nestleder Ellen Wibe trakk seg øyeblikkelig i ren avsky. De fire stortingsrepresentantene – Ellen Chr. Christiansen, Oscar D. Hillgaar, Roy N. Wetterstad og Stephen Bråthen – brøt med partiet i protest. FpU ble lagt ned som en lojal Hagen-hund og gjenopprettet uten de «farlige» liberalerne. Mange andre talenter forsvant eller ble jaget ut som søppel.
Hagen satt igjen som en fet, fornøyd diktator over et parti uten sjel – et populistisk, innvandringsfikset maktapparat der han selv kunne styre som en liten Hitler i Telemark.
Jeg har satt hele det råtte, hyklerske dolkestikket i ryggen til musikk – grovt, brutalt og uten en eneste unnskyldning:
Hør «Dolkesjø 1994» her:
Tronds Orakel 