Ytringsfrihet og sivil ulydighet

Grunnloven beskytter min rett til å hevde hva jeg måtte ønske, så lenge ikke det er blasfemisk eller pornografisk. Demokratisk anlagte mennesker ser hvor latterlig det er å unnta religiøse utsagn og skildringer av mennesker som har sex fra ytringsfriheten.

Kristelig Folkeparti gjør derimot ikke det. Nakenhet og blasfemi er fy-fy og ting som helst burde gjemmes under teppe. Religion trenger et eget vern sier det, noe jeg mener er fullstendig galt.

Se det på en annen måtte: En av KrF sine politikere i Sør-Trøndelag sammenlignet homofili og pedofili. Etter norsk lov er dette spiselig selv om man kan diskutere de moralske aspektene ved å henge ut homofile som pedofile. Når Otto Jespersen fleiper litt med kristenfolket kommer derimot anmeldelsene fortere en man får sagt hallo. Hva er egentlig forskjellen?

Man skal verne om menneskets integritet heter det, men hva gjør enkelte sin integritet så mye mer hellig enn andres. Og er det riktig at kristelig folkeparti skal få avgjøre dette. Kristelig folkeparti er nå med å opprettholde loven som gjør det til sivil ulydighet å si det de måtte mene om kristne. Er du liberal og demokratisk er det din plikt å bekjempe dette tøvet.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s