Er jeg som liberal forpliktet til å omfavne alle ytringer??

Det har vært et kappløp det sistespesielt blant liberale blogger (som jeg er en av) å omfavne og forsvare alle og en hver. Det er fint for ingen skal nektes å brenne flagg, komme med rasistiske ytringer, krenke religiøse personer osv, men allikevel føler jeg at det hele kommer ut litt feil av og til.

For en stund tilbake skrev jeg en post der jeg tok personlig avstand fra flaggbrenning, noe som er en reaksjonsform jeg finner vulgær. Dette ble det jo ramma skrik om og kommentarer som at dette er en lovelig ytring i ytringsfrihetens navn kom. Det er jeg helt enig i, men saken er den at jeg aldri har sagt noe om å forby det. Selv om en mening ytres må det ikke være slik at mans skal la være å kritisere den og bli tatt som sensurist.
Jeg syntes Muhammed tegningene var idiotiske
Jeg syntes flaggbrenning er krenkende
Jeg syntes tegningen til finn Graff var noe av det dårligste og mest historieløse svada jeg har sett på lenge.
Men dette skal jeg ikke mene for da blir jeg fremstilt som en som vil sensurere
Jeg skiller klart mellom et jeg ikke liker å forby og jeg kommer fortsatt i fremtiden til å ytre meg mot det jeg ikke liker. Folk skal få si hva de vil i ytringsfrihetens navn, men jeg og andre må ha rett til å si at vi ikke liker det.