Til to unge menn

Jeg vil gjerne frembringe en liten hilsen til de to aggressive menneskene jeg møtte på vei til jobb søndag 3. mars. Hvis dere er litt uskikker på om det er dere jeg snakker om, så skjedde hendelsen like ved busstoppet ved Puddefjordsbroen på Laksevåg rundt kl. 05.20. Jeg håper den av dere som sparket meg hardt i brystet helt uprovosert og truet med å slå meg ned føler at du viste din mandighet. Jeg håper også din venn følte seg som en mann da han kunne skrike: Bare løp du, så slipper du å bli slått ned!

Jeg har aldri møtt noen av dere før. Jeg har aldri snakket til noen av dere før heller. Så mine to enkle spørsmål blir bare dette: Hva var så provoserende med meg at dere måtte gå til dette skrittet? Og hva fikk dere egentlig ut av det?
Jeg er ikke sint på dere eller bærer noe nag til dere på noen som helst måte. Jeg har heller ikke noe spesielt behov for hevn etter det som skjedde. Jeg fikk vondt i brystet etter sparket jeg fikk, og smertene satt i noen dager. Det verste var likevel det faktum at jeg som en medborger må oppleve å få min frihet innskrenket av to personer som får tilfredsstillelse av å utføre blind vold. Jeg hater dere heller ikke, fordi livet er såpass kort at jeg ikke kaster bort tiden på slike følelser. Jeg har et bra liv med jobb, kjæreste, venner og et sted å bo som jeg trives på. Ingenting av dette kan dere ødelegge for meg uansett.

Jeg syntes faktisk synd på dere. Det er utrolig trist at to unge gutter med mange muligheter foran seg må senke seg med på et slikt lavt nivå. Dere har ikke bevist deres manndom og eller noe som helst annet. Det eneste dere har bevist er dere mangler noe grunnleggende i livet deres og dere har et skrudd syn på hvordan dere skal få det.
Hvis dere lurer, så gikk det bra med meg, men det kunne ha gått langt verre hvis dere hadde gjort alvor av det dere sa. Jeg løp fra dere, men jeg føler meg ikke feig. Vold er derimot feigt. Det å ta avstand fra det viser styrke. Jeg har aldri trodd og kommer aldri til å tro at vold skaper en ekte mann. Tvert derimot.

Jeg skal til slutt gi dere et tilbud: Jeg kjenner mennesker som jobber i sosialetaten og i helsevesenet, og jeg vil at dere skal få muligheten til å tilbringe en dag med disse menneskene. Dere skal få omvisning i ulike sosiale etater og kanskje på et sykehus der dere vil få møte mennesker utsatt for vold. Mennesker som har fått livene sine forandret og sliter med å komme tilbake til et normalt liv.
Kanskje dere tenker at dette ikke angår dere. Dere bare sparket en mann og kom med trusler? og fylla har jo som kjent skylda. I tillegg gikk det jo bra, så da kan man jo sitte og le av det i ettertid. Men etter å ha jobbet en del år med mennesker så er det en ting jeg har lært: Går det bra en gang, så hvorfor ikke en gang til? Folk har en tendens til ikke å lære av sine egne feil før det går virkelig galt. Jeg ønsker ikke at dere skal måtte ende opp i en situasjon i fremtiden der dere ødelegger både deres og andres liv for alltid.

Følg meg på twitter

Følg meg på facebook 

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s