Byluft gjør deg fri

Photo by Quintin Gellar on Pexels.com

Dokumentaren folk ved fjorden og heftig og begeistret gikk som seiersgang blant det norske folk for en god del år siden. Den norske natur og de staute folkene som bodde der ingen andre vill bo gikk rett inn i hjertet til det norske folk. Jeg er blant dem som alltid lurt på, hvorfor? Jo sjarmerende var det til en viss grad, men er det noen folk som faktisk ønsker å bo på disse stedene? Å kritisere den norske grad, nasjonalismen og livsløgnen kan jo som kjent være ganske hardt, men er det ikke på tide flertallet av det norske folk bare sier det rett ut at, vi elsker byer og kommer ikke til å flytte. Vi liker å bli rørt av dokumentarer som viser politisk korrekt nasjonalromantikk, men inderst inne vet vi at vi begynner å bli mer og mer urbane. Hvorfor skal vi skamme oss over dette? Er det virkelig så farlige t enkelte bygder og småsteder i dette landet blir fraflyttet for godt? Senterpartiet vil sikker hevde at grunnen er at det offentlige tilbudet ikke er bra nok og alt har blitt sentralisert. Det siste har de nok litt rett i, men grunnen er at det er ikke behov for et tilbud på et sted der folk ikke vil bo på.

For mange år siden satt jeg i landstyret til venstre da de skulle ha en distriksdebatt og hvordan få små kommuner til å overleve. I debatten dukket det kritikk mot dele av bygdementaliteten, noe som ble fort avfeiet av en av distriktsrepresentantene. Vi er stolte over hvordan vi er, fikk jeg vi alle høre. Ikke kom her og fortell oss hvordan vi skal være på bygda har nærmest blitt mantraet i disse debattene. Man må gjerne mene det, men da må man faktisk snart begynne å lete etter folk som tolerer en slik form for livstil og ikke komme med fagre reklameplakater om hvor vakkert det er på bygda. Det er faktisk en grunn til at folk flytter derfra og ikke ønsker å komme tilbake. Folk lar seg ikke av god plass, frisk luft og natur. De fleste av oss urbanister ønsker mangfold.

Jeg elsker de pulserende bylivet der jeg kan møte en rekke ulike mennesker, der toleransen for anderledeshet er større og der jeg få oppleve impulser fra hele verden. Bo på et trangt lite tettsted der bygdedyret styrer, der man blir sett ned på og utfryst hvis man ikke går i takt med flertallet eller at man nærmest blir holdt nede hvis man forsøker å endre på ting. Jeg har vokst opp i Telemark og selv om min familie er derfra, er det faktisk bygdeområder der jeg ikke ville anbefale min verste fiende. Hva er det disse små såkalte stedene har å tilby oss byfolk som vi ikke allerede har?

Hvorfor skriver jeg egentlig dette? Er det er fordi jeg hater bygdene? Absolutt ikke, jeg respekterer folks rett til å være annerledes. Men irritasjonen min ligger på at vi ikke har en skikkelig bypolitikk i dette landet. Vi nærmest holder igjen fordi vi ikke ønsker at byene skal øke fordi flytter folk fra distriktene. Jeg ønsker enda større byer. Jeg ønsker at det skal bygges dobbelspor på jernbanen mellom de store byene i dette landet. Hvis du allikevel må bo på et mindre sted så bør friheten aldri være langt unna.

Trond Wathne Tveiten

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s