John Oates har av og til blitt latterliggjort siden han er den del av duoen Hall and Oates som ikke synger og s heller ikke spiller gitarsoloer. Men han er sterkt undervurdert da han har vært med å skape de aller fleste låtene som duoen spiller. Han ble fortjent innlemmet i Rockn Roll Hall of fame sammen med sin kompanjong, noe som er ærlig fortjent. På 70 tallet sang han på flere låter, men på 80 tallet var det stort sett bandkollegaen Daryl Hall som sang det meste. Men det fantes unntak og denne låten er en av dem. Personlig syntes jeg det er trist at han ikke fikk synge hovedvokalen på flere spor, men slik er endog musikkindustrien.